Muntlig eksamen på Lync

«God helg til alle, og grattis til Nina Eidsten, som får sitt navn i historiebøkene: Første muntlig eksamen i nettskolen gjennomført via Lync med lærer, sensor og elever plassert på 3 forskjellige skoler."

Denne artige FB-meldingen møtte meg morgenen etter den «historiske» eksamensdagen. Det ble tidlig bestemt at i år skulle netteksamen prøves ut, etter flere år med nettundervisning. Tysk III var pilot for nettundervisning i Buskerud, og tysk III ble pilot når netteksamen skulle prøves ut.

Som lærer var jeg skeptisk, mest fordi de tekniske forholdene – spesielt ved en av de utvalgte skolene – hadde vært dårlige hele året. Jeg sa imidlertid til meg selv, at dersom vi får teknikken «opp å gå», kan eksamen gjennomføres på nett, fordi elevene jo var vant til denne samtaleformen gjennom skoleåret.

Elevene har sittet på ulike valgfrie steder når vi har hatt undervisning, ofte på trådløst nett. Det ble imidlertid tidlig bestemt at eksamen skulle foregå «via kabel». Vi arrangerte en prøve-eksamen med faglærer (sittende på en skole), og følgelærerne + systemansvarlige (sittende på de to andre skolene). Når vi først fikk lyden til å virke, fungerte det kjempegodt. God lydgjengivelse og tydelige bilder på storskjermen. En annen viktig ting: Ingen kontaktbrudd underveis.

Det lå en viss spenning i lufta på selve eksamensdagen, men vi startet oppkoblingen i god tid, og var klare da det skulle brake løs, klokka 09.00. Sensor og eksaminator brukte en Jabra bordmikrofon, slik at vi fikk lyden ut i rommet og begge kunne høre «alt alle sa». Kandidatene brukte headset og mikrofon. Vi hadde koblet opp en maskin på hver skole som var «eksamensmaskin», for å unngå av- og påkobling underveis i eksamen. Dessuten brukte sensor og eksaminator storskjerm, slik at alt elevene sa og gjorde ble veldig tydelig, og skulle kunne komme dem til gode.

Etter testdagen følte jeg meg som lærer, av ovennevnte grunner, veldig trygg på at denne eksamensformen er forsvarlig. Elevene fikk heller ikke noe valg. Deres reaksjoner spenner fra:

«Eksamen var som en vanlig eksamen bortsett fra at den forgikk via internett og Lync. Dette hadde jeg blandede følelser rundt før eksamen, men etter endt eksamen tenker jeg at det var en grei måte å gjennomføre en eksamen på»

til: «Personlig likte jeg det ikke. Jeg synes det er rart ikke å kunne se hverken deg eller sensor i person. Kroppsspråk og kommunikasjon er viktig, mener jeg».

De som var oppe til eksamen var stort sett fornøyd med egen innsats og med resultatet. Dette kan ha vært med på å farge evalueringen. Elevreaksjoner det uansett er verdt å trekke fram, er:

«det å ikke være i samme rom som sensor og eksaminator, var beroligende. Man glemmer vurderingsbiten»

«Jeg synes eksamen på nett var mindre formell, noe jeg tror de fleste setter pris på, spesielt hvis man er litt smånervøs. Dessuten var det fint at jeg bare så faglærer i datavinduet. Da føltes det ut som en vanlig samtale med læreren»

En av kandidatene reflekterte at det kanskje hadde vært bedre å kunne stå og holde presentasjonen, enn å sitte foran skjermen. Dette er mulig, og kan bli en valgmulighet ved neste korsvei.

Sensor satt altså sammen med eksaminator. Hun så kandidatene på storskjerm og hørte alt alle sa gjennom den supre «høyttalermikrofondingsen» som sto på bordet. Hun kunne også snakke til kandidatene. I de tilfellene det ble aktuelt, kom hun også bort til kameraet, slik at kandidaten både så og hørte henne. I vurderingssamtalen etter eksaminasjonen overtok sensor PCen og snakket med kandidaten slik jeg hadde gjort – «face to face» på skjerm.

Alt i alt var dette en vellykket eksamen. Velger vi denne formen, må vi selvsagt gi avkall på å være i samme rom fysisk, men det er jo en del av pakka fra starten av på dette kurset.

Nina Eidsten