Som lærer var jeg skeptisk, mest fordi de tekniske forholdene – spesielt ved en av de utvalgte skolene – hadde vært dårlige hele året. Jeg sa imidlertid til meg selv, at dersom vi får teknikken «opp å gå», kan eksamen gjennomføres på nett, fordi elevene jo var vant til denne samtaleformen gjennom skoleåret.
Elevene har sittet
på ulike valgfrie steder når vi har hatt undervisning, ofte på trådløst nett.
Det ble imidlertid tidlig bestemt at eksamen skulle foregå «via kabel». Vi
arrangerte en prøve-eksamen med faglærer (sittende på en skole), og
følgelærerne + systemansvarlige (sittende på de to andre skolene). Når vi først
fikk lyden til å virke, fungerte det kjempegodt. God lydgjengivelse og tydelige
bilder på storskjermen. En annen viktig ting: Ingen kontaktbrudd underveis.
Det lå en viss
spenning i lufta på selve eksamensdagen, men vi startet oppkoblingen i god tid,
og var klare da det skulle brake løs, klokka 09.00. Sensor og eksaminator
brukte en Jabra bordmikrofon, slik at vi fikk lyden ut i rommet og begge kunne
høre «alt alle sa». Kandidatene brukte headset og mikrofon. Vi hadde koblet opp
en maskin på hver skole som var «eksamensmaskin», for å unngå av- og påkobling
underveis i eksamen. Dessuten brukte sensor og eksaminator storskjerm, slik at
alt elevene sa og gjorde ble veldig tydelig, og skulle kunne komme dem til
gode. Etter testdagen følte jeg meg som lærer, av ovennevnte grunner, veldig trygg på at denne eksamensformen er forsvarlig. Elevene fikk heller ikke noe valg. Deres reaksjoner spenner fra:
«Eksamen var som en vanlig eksamen bortsett fra at den forgikk via internett og Lync. Dette hadde jeg blandede følelser rundt før eksamen, men etter endt eksamen tenker jeg at det var en grei måte å gjennomføre en eksamen på»
til: «Personlig
likte jeg det ikke. Jeg synes det er rart ikke å kunne se hverken deg eller
sensor i person. Kroppsspråk og kommunikasjon er viktig, mener jeg».
De
som var oppe til eksamen var stort sett fornøyd med egen innsats og med
resultatet. Dette kan ha vært med på å farge evalueringen. Elevreaksjoner det
uansett er verdt å trekke fram, er:
«det å ikke være i samme
rom som sensor og eksaminator, var beroligende. Man glemmer vurderingsbiten»
«Jeg synes eksamen på nett var mindre formell, noe jeg
tror de fleste setter pris på, spesielt hvis man er litt smånervøs. Dessuten
var det fint at jeg bare så faglærer i datavinduet. Da føltes det ut som en
vanlig samtale med læreren»
En av kandidatene reflekterte at det kanskje hadde vært
bedre å kunne stå og holde presentasjonen, enn å sitte foran skjermen. Dette er
mulig, og kan bli en valgmulighet ved neste korsvei.
Sensor satt altså sammen med eksaminator. Hun så
kandidatene på storskjerm og hørte alt alle sa gjennom den supre
«høyttalermikrofondingsen» som sto på bordet. Hun kunne også snakke til
kandidatene. I de tilfellene det ble aktuelt, kom hun også bort til kameraet,
slik at kandidaten både så og hørte henne. I vurderingssamtalen etter
eksaminasjonen overtok sensor PCen og snakket med kandidaten slik jeg hadde
gjort – «face to face» på skjerm.
Alt i alt var dette en vellykket eksamen. Velger vi denne
formen, må vi selvsagt gi avkall på å være i samme rom fysisk, men det er jo en
del av pakka fra starten av på dette kurset.
Nina Eidsten
