Nettlærere på kurs med FUN

Nina og Berit (delvis skjult på bakerst benk) på kurs
med FUN og årets nettlærer. Foto: Torhild Slåtto

Nettskolen Buskerud er medlem av Fleksibel Utdanning Norge, ofte forkortet til  FUN, og det betyr blant annet at vi blir invitert til kurs som de arrangerer.

Denne uka deltok tysklærer Nina, matematikklærer Marit, historielærer Jan-Erik og naturfaglærer Berit på FUN-kurset om nettundervisning og bruk av video. Kursholder var "Årets nettlærer 2015", Peer Andersen.  Han er matematikklærer i høyskolesektoren og har også sin egen blogg, der han deler erfaringer og tanker om digitale verktøy og god nettpedagogikk.

Les FUNs Facebook-innlegg om kurset her

Les bloggen til Peer Andersen her

Nettskolen til BETT

Fra  et skolebesøk med NPeD i 2014:
en 3D-printer på The American School
Foto: Kirsti Slettevoll (CCBY-SA)

Hvert år i slutten av januar møtes lærere med interesse for pedagogisk IKT på  teknologimessa BETT i London. Mange av disse deltar på arrangementet til NPeD - Norsk Pedagogisk Dataforeing. I 2014 inviterte Nettskolen Buskerud sine lærere til å melde seg på, og en bukett lærere lot ikke sjansen gå fra seg: Marit (matte), Vegard (naturfag), Ingunn (matte i DVM), Kirsti (norsk) og Kirsti (spansk) hadde inspirerende dager i London. I tillegg var Buskeruds eminente  ressursgruppe, DPR (Digital pedagogisk referansegruppe), med på turen.

Nå har nettskolen igjen invitert sine lærere til å være med i januar 2016. Og interessen er stor! Pr. dato har 9 nettlærere meldt seg på pluss ledelsen av nettskolen og DPR. Vi håper naturligvis å treffe nettlærere fra andre fylker. Det utvikles ny didaktikk foran PC-ene som er verdt å dele og videreutvikle. Kanskje er nettlærere for tiden de mest innovative?

Vi vil også jobbe med å utvide kjennskapet vårt til fritt tilgjengelige læringsressurser (OER). Kanskje blir det også Afternoon Tea, for den som føler seg kalla til det?

Samling for beredskapslærerne

Beredskapslærerne Rita Waarhus (norsk)  og Margrethe Fausko (tysk)  flankerer
nettlærer Ingrid Wad (norsk) . Foto: Kirsti Slettevoll, CC- del på samme vilkår 

Nettskolen Buskerud forsøker dette skoleåret en ordning med beredskapslærer i noen av nettfagene. Onsdag 7.10. 2015 var beredskapslærerne og deres nettlærer samla på Drammen videregående skole for å bli bedre kjent med både nettskolen og hverandre.

Formålet med ordningen er å spre kjennskapet til nettundervisning blant flere lærere i fylket. De skal i løpet av året ha forutsetninger for å være vikar eller veilede en annen vikar. Det er altså et kompetansetiltak. De honoreres ved slutten av året for inntil 20 timers arbeid med å bli kjent med struktur, årsplan og sentrale verktøy. Eventuelle vikartimer honoreres på vanlig måte. Prosjektgruppa vurderer effekten ved slutten av skoleåret. Beredskapslærerne kommer fra Drammen og Kongsberg videregående skole.

Funksjonen er beskrevet i "Felles standard for Nettskolen Buskerud 2015 - 2016": 

BEREDSKAPSLÆRER SKAL:

KOMPETANSE

1. Sette seg inn i oppbygningen av de digitale læringsressursene sammen med nettlærer

2. Delta i ett eller flere nettmøter som observatør

3. Ha ansvar for minst ett nettmøte

4. Delta i kompetanseutvikling på samlinger i regi av nettskolen

5. Kunne være vikarlærer ved behov, eventuelt veilede en annen vikar

Lærerne melder tilbake om en meget vellykka og hyggelig samling, en god start for samarbeidet mellom lærer og beredskapslærer. Og avslutnigen med thaisuppe i skolens nære nabolag på Museumskaféen var fortreffelig!

Nettskolen på internasjonal konferanse på Gotland

Nylig deltok Sigrun Bergseth og undertegnede,Kirsti Slettevoll, i programmet på den årlige konferansen for landene rundt Østersjøen,  BSSSC Annual Conference i Visby på Gotland, 23. - 26. september 2015.  Temaet for den 3-dager-lange konferansen var Digital Agenda. Vi var bedt om å fortelle om prosjektet Nettskolen Buskerud med vekt på den fleksible og asynkrone opplæringen, og hvordan det kan gi mulighet for mer aktivt lærende elever. Hva kan "vanlig" klasseromsundervisning lære av nettundervisningen vår?

Vi viste fram eksempler fra det digitale klasserommet, for eksempel bruken av video, både asynkron og synkron. Her har vi fått lov til å bruke videoen til samfunnsfaglærer Hilde Lærum, som forklarer hvordan elevene skal jobbe i kommende leksjon.  Vegard Andersen var også på storskjerm med et utsnitt fra at Lync-møte med elevene i naturfag.

Til slutt deltok vi i en paneldebatt sammen med foredragsholderne fra Estland og Sverige. 

Vi fikk mange henvendelser etter foredraget, særlig fra deltakere fra Sverige og Finland. De syntes nettundervisningen i Buskerud var et veldig bra tilbud, særlig til voksne.

Muntlig eksamen på Lync

«God helg til alle, og grattis til Nina Eidsten, som får sitt navn i historiebøkene: Første muntlig eksamen i nettskolen gjennomført via Lync med lærer, sensor og elever plassert på 3 forskjellige skoler."

Denne artige FB-meldingen møtte meg morgenen etter den «historiske» eksamensdagen. Det ble tidlig bestemt at i år skulle netteksamen prøves ut, etter flere år med nettundervisning. Tysk III var pilot for nettundervisning i Buskerud, og tysk III ble pilot når netteksamen skulle prøves ut.

Som lærer var jeg skeptisk, mest fordi de tekniske forholdene – spesielt ved en av de utvalgte skolene – hadde vært dårlige hele året. Jeg sa imidlertid til meg selv, at dersom vi får teknikken «opp å gå», kan eksamen gjennomføres på nett, fordi elevene jo var vant til denne samtaleformen gjennom skoleåret.

Elevene har sittet på ulike valgfrie steder når vi har hatt undervisning, ofte på trådløst nett. Det ble imidlertid tidlig bestemt at eksamen skulle foregå «via kabel». Vi arrangerte en prøve-eksamen med faglærer (sittende på en skole), og følgelærerne + systemansvarlige (sittende på de to andre skolene). Når vi først fikk lyden til å virke, fungerte det kjempegodt. God lydgjengivelse og tydelige bilder på storskjermen. En annen viktig ting: Ingen kontaktbrudd underveis.

Det lå en viss spenning i lufta på selve eksamensdagen, men vi startet oppkoblingen i god tid, og var klare da det skulle brake løs, klokka 09.00. Sensor og eksaminator brukte en Jabra bordmikrofon, slik at vi fikk lyden ut i rommet og begge kunne høre «alt alle sa». Kandidatene brukte headset og mikrofon. Vi hadde koblet opp en maskin på hver skole som var «eksamensmaskin», for å unngå av- og påkobling underveis i eksamen. Dessuten brukte sensor og eksaminator storskjerm, slik at alt elevene sa og gjorde ble veldig tydelig, og skulle kunne komme dem til gode.

Etter testdagen følte jeg meg som lærer, av ovennevnte grunner, veldig trygg på at denne eksamensformen er forsvarlig. Elevene fikk heller ikke noe valg. Deres reaksjoner spenner fra:

«Eksamen var som en vanlig eksamen bortsett fra at den forgikk via internett og Lync. Dette hadde jeg blandede følelser rundt før eksamen, men etter endt eksamen tenker jeg at det var en grei måte å gjennomføre en eksamen på»

til: «Personlig likte jeg det ikke. Jeg synes det er rart ikke å kunne se hverken deg eller sensor i person. Kroppsspråk og kommunikasjon er viktig, mener jeg».

De som var oppe til eksamen var stort sett fornøyd med egen innsats og med resultatet. Dette kan ha vært med på å farge evalueringen. Elevreaksjoner det uansett er verdt å trekke fram, er:

«det å ikke være i samme rom som sensor og eksaminator, var beroligende. Man glemmer vurderingsbiten»

«Jeg synes eksamen på nett var mindre formell, noe jeg tror de fleste setter pris på, spesielt hvis man er litt smånervøs. Dessuten var det fint at jeg bare så faglærer i datavinduet. Da føltes det ut som en vanlig samtale med læreren»

En av kandidatene reflekterte at det kanskje hadde vært bedre å kunne stå og holde presentasjonen, enn å sitte foran skjermen. Dette er mulig, og kan bli en valgmulighet ved neste korsvei.

Sensor satt altså sammen med eksaminator. Hun så kandidatene på storskjerm og hørte alt alle sa gjennom den supre «høyttalermikrofondingsen» som sto på bordet. Hun kunne også snakke til kandidatene. I de tilfellene det ble aktuelt, kom hun også bort til kameraet, slik at kandidaten både så og hørte henne. I vurderingssamtalen etter eksaminasjonen overtok sensor PCen og snakket med kandidaten slik jeg hadde gjort – «face to face» på skjerm.

Alt i alt var dette en vellykket eksamen. Velger vi denne formen, må vi selvsagt gi avkall på å være i samme rom fysisk, men det er jo en del av pakka fra starten av på dette kurset.

Nina Eidsten

Utviklingen av Nettskolen Buskerud - hvordan finner vi løsninger?

Nettskolen Buskerud begynte som et tilbud i fremmedspråk nivå III. Hvilke andre fag og elevgrupper kan ha nytte av nettbasert opplæring? Det er et sentralt spørsmål for prosjektet Nettskolen Buskerud.                                                  

Nettskolen tilbyr i dag fremmespråk nivå III i tysk, fransk og spansk, samt six-packen til voksne søm ønsker studiekompetanse. I tillegg tilbys forsering av engelsk vg1 for ungdomsskoleelever. Fra skoleåret 2015 - 2016 vil også flere elever som trenger en fleksibel opplæringssituasjon kunne ta fag i nettskolen. Vi har til sammen 30 slike plasser fordelt på ulike fag/årstrinn. 

Fra skoleåret 2014 - 2015 har Drammen videregående skole hatt ansvar for både drift av Nettskolen Buskerud og ledelse av prosjektet. En sentral oppgave har vært å utvikle en modell som har forutsigbar økonomi og finne en fleksibel form som kan tilbys ulike typer elever i videregående opplæring. For å få til et forutsigbart voksenopplæringstilbud og forseringstilbud har det vært nødvendig med tett samarbeid med fagmiljøet i Utdanningsavdelingen. 

Hva blir neste trinn? Skal lærlinger få tilbudet? OT-elever?  Elever som er på utveksling i utlandet? Elever som har strøket i et fag og trenger et intensivkurs før ny prøve? Skal det være mulig å forsere i flere fag, på flere trinn? Skal vi tilby flere programfag? Hvem betaler?   Osv osv osv. 

For å svare på disse spørsmålene i løpet av neste skoleår blir det nødvendig med et tett samarbeid med ulike fagmiljøer på skolene og i Utdanningsavdelingen. Det siste prosjektåret blir det særlig viktig å finne fram til en modell for nettskolen som passer inn i fremtidens skolelandskap.

Felles standard for de digitale fagene

Åpningssiden i nettfaget i norsk gir rask tilgang til ukens leksjon med oppgaver og ressurser.

Pedagogisk praksis i Nettskolen Buskerud har fra oppstart vært basert på retningslinjer i Felles standard for Nettskolen Buskerud, et dokument som beskriver forventninger til både netteleven og nettlæreren. Dokumentet revideres årlig i samarbeid med lærerorganisasjonene.Vi har imidlertid ikke hatt noen føringer for oppbyggingen av det digitale faget, bortsett fra at vi skal bruke itslearning som plattform og Lync som videoverktøy. Vi har på samlingene for nettlærerne delt god praksis med anbefalinger, men det har ikke ført til  lik oppbygging av de digitale fagene.

Dette er det nå slutt på. Det neste skoleåret forventes det at alle fag bruker Planleggeren i itslearning og bygger opp faget i leksjoner med opplæringsressurser og oppgaver. De digitale fagene skal lett kunne deles med andre lærere og kunne gjenbrukes og videreutvikles. Det skal også være lett for læreren å lage kopier av faget dersom en har elever som skal ha en annen progresjon,

Nedenfor ser du standard for de digitale fagene pr. 1.6. 2015. Denne vil også revideres kontinuerlig etter innspill fra lærerne.

Standard for de digitale fagene

Alle nettlærere har ressurs til å utvikle de digitale læringsressursene i faget.

Det digitale faget  skal ha en form som gjør at det kan deles, gjenbrukes og videreutvikles av andre lærere. Ressursene skal være organisert på itslearning og ha følgende kjennetegn:

• Alle må bruke Planleggeren i itslearning
• Alle må organisere faget i leksjoner (ikke etter ukenummer)
• Alle leksjoner ska vise til kompetansemål
• Alle leksjoner skal inneholde ressurser og aktiviteter
• Alle leksjoner skal ha en kort introduksjon
• Alle leksjoner skal ha en læringssti for eleven som viser til oppgaver og ressurser i leksjonen.
• Formuleringene du bruker  i Planleggeren skal være slik at ressursene kan gjenbrukes av andre lærere. Oppslagstavla kan brukes til stoff med personlig farge.
• Husk at det som står på Oppslagstavla forsvinner og kan ikke gjenbrukes
• Legg opp til god digital arbeidsflyt for eleven, dvs. færrest mulig klikk og et tiltalende visuelt grensesnitt. Ikke for mye tekst og minst mulig pdf-er!

Dette er verktøy og funksjoner alle bør kunne:

• Kopiere fag i itslearning
• Samskrivingsverktøy
• OneNote
• Videoopptak og deling av video på internett
• Ha kunnskap om opphavsrett
• Ha kunnskap om å kunne gi rettigheter
• Wiki
• Blogg
• Facebook-gruppe
• Ha et stort reportoar når det gjelder videokommunikasjon (Lync, Skype, Google Hangout, Facetime - kunne dele skrivebord)
• Skjermbilde
• Kunne bruke møteromsteknologi

Til slutt: Prosjektet er obs på problemstillinger knytta til at vi i så stor grad baserer oss på itslearning. Erfaringene så langt er at Planleggeren i itslearning er veldig godt egnet for vårt formål og er svært arbeidsbesparende for læreren. Men vi følger selvsagt med på erfaringer som gjøres i andre fylker.

Hva kjennetegner den gode nettopplæringen?

Vegard Andersen er nettlærer i naturfag og med i ledelsen av prosjektet.
Her forklarer han nettlærerne hvordan det digitale faget bør bygges opp.

Elevene i Nettskolen Buskerud gir gode tilbakemeldinger på opplæringen. Dette er noen av karakteristikkene de gir i evalueringen skoleåret 2014 - 2015. Undersøkelsen ble gjennomført anonymt i januar 2015.

• Ryddig, oversiktlig, god informasjon, detaljert informasjon om hva vi skal gjøre
• Variert opplegg, variasjon av oppgaver og aktiviteter
• Tett opplegg, god framdrift, hyppige oppgaver, rask tilbakemelding
• Gode, detaljerte tilbakemeldinger om hva jeg kan og hva jeg skal gjøre videre (vurdering for læring)
• Individuell oppfølging, læreren er tilgjengelig for meg
• Hyggelig lærer som bryr seg

Her er noen sitater fra ulike voksne elever, som tar ett eller flere fag for å få studiekompetanse

• Synes det generelt er fint å være nettelev. Mye mer oversiktlig og mer oppfølging enn jeg hadde trodd.
• NN er veldig flink til å lære oss faget og gjør det enklere for oss å forstå. NN lager av screencaster, disse kan vi spille av mange ganger. NN lager avkrysningsoppgaver, slik at vi tester oss i faget samtidig.
• Det å være nettelev er for meg meget bra, flinke lærere :) Supert at jeg i min livssituasjon har mulighet til å ta skole, et supert tilbud. :)
• Alt er positivt
• At man får det tilrettelagt, får god oppfølging og god hjelp til lærestoffet, hjelper veldig på. Tilgjengeligheten til læreren er også utrolig god, man blir aldri sittende m ed spørsmål lenge. Ønsker ingenting annerledes og vil anbefale dette til andre. Jeg er kjempefornøyd!
• Jeg er kjempefornøyd med opplegget i NN. Jeg liker lærestoffet og synes oppgavene er spennende og noen ganger utfordrende. Jeg synes spesielt kontakten med læreren er helt super, og jeg får raskt svar og veiledning om det noe jeg lurer på. Læreren er helt super, og jeg får raskt svar og veiledning om det er noe jeg lurer på. Læreren svarer godt på mine spørsmål og er flink til å forklare. NN er også veldig flink til å forklare hva som er bra ved innleveringene, og hva som kunne vært bedre. 
• Helt topp! Kunne ikke vært noe bedre enn dette!

Her er noen sitater fra elever i fremmedspråk vg3: fransk, tysk eller spansk III

• Jeg må si at jeg jeg er veldig positivt overrasket, og føler jeg at jeg får mye mer ut av faget i regi av nettskolen enn jeg vill fått i en vanlig undervisningstime på skolen. Det er enkelt å ta kontakt med lærer via både melding, itslearning og Lync, og vi har god kommunikasjon, noe som øker tryggheten, og muligheten for å falle fra synker betraktelig, i alle fall for egen del. Videoene som ligger ute er også ekstremt nyttige, og det at jeg kan se på dem flere ganger for å repetere, er noe som ikke er mulig i en vanlig undervisningstime, og noe jeg setter stor pris på. 
• Jeg oppfatter dette som veldig ryddig og ordentlig. Vi har Lync-møter en gang i uka på ett bestemt tidspunkt. Det er veldig bra. Og så får vi en ukeplan hver uke hvor det står detaljert hva vi skal gjøre. Det er også en veldig god veksling mellom hva slag oppgaver vi får fra uke til uke. Så jeg synes organiseringen er veldig god.
• Veldig bra organisert med mye forskjellige arbeidsmetoder og oppgaver. Det hjelper på læringen å veksle slik, spesielt siden vi gjør dette mye på egenhånd! Jeg synes organiseringen er veldig bra. Vekslingen mellom Skype-møter, lesestoff, videoinstruksjon og oppgaver sikrer en variasjon som jeg synes er kjempebra, og som jeg skulle ønske vi hadde i flere fag utenom nettskolen. 

Lykke til, Martin!

Nyheten om kontrakten på Real Madrids hjemmeside. 

Så er det offisielt, og også vi i Nettskolen Buskerud kan slutte oss til gratulantene. I snøkaoset i morgentimene i dag 22.1.2015 reiste Martin Ødegaard med privatfly fra Torp til Madrid. Vi er ikke lite stolte av å ha vært en del av skoleopplegget til Martin dette eventyrlige året i fotballkarrieren hans. Martin ble første elev på vg1-trinnet som fikk tilbud om fleksibel opplæring  i noen fag via Nettskolen Buskerud. På den måten fikk han frigjort tid til å trene med Strømsgodset på dagtid. Vi ser for oss at dette undervisningsopplegget  kan komme nye "martiner" til gode, for eksempel eksepsjonelle talenter innenfor dans, musikk eller idrett.

Vi ønsker lykke til, og gleder oss til å følge med på ferden videre.

Les om nyheten  på hjemmesiden til Real Madrid. 

Martin får Karolineprisen. 

VG omtaler nettundervisningen. 

Nettskolen Buskerud møter Nettskolen Nordland

Nettverksbygging: Her møter vi leder for Nettskolen Nordland,
Geir Hareide Hansen, i kaffepausen på Online Educa i Berlin 2014.
Legg merke til NDLA-koppen og NDLA- medarbeiderne.

Et viktig oppdrag for prosjektet Nettskolen Buskerud er å finne fram til hensiktsmessig organisering og finansiering av nettundervisningen. Mange fylker har tilsvarende utprøvinger, men det er ulike tilnærminger. Nordland fylkeskommune har holdt på med nettbasert undervisning i mange år og viderefører en storstilt satsing. Det var derfor svært nyttig for prosjektgruppa i Nettskolen Buskerud å få til et møte med leder for Nettskolen Nordland i forbindelse med konferansen til Fleksibel Utdanning Norge  i november 2014. 

Det er særlig ordningen men kontinuerlig inntak og to hovedopptak som er interessant, samt kombinasjonen nettundervisning - studieverksted.  Les mer om Nettskolen Nordland her. 

Takk til Nordland som deler så velvillig av erfaring og kompetanse. Vi kommer nok til å spørre og grave mer etter hvert som vi gjør oss flere erfaringer.